Ingen skam å snu?

Så ble det ikke helt slik jeg tenkte. Et år i Brasil ble bare til én mnd. Jeg kommer ikke til å skrive så mye om hvorfor jeg velger å dra hjem, det har jeg skrevet i tidligere blogginnlegg. Såklart er jeg utrolig skuffet over at det skulle ende slik, men er også veldig glad jeg faktisk dro. Jeg dro helt alene til et av verdens største og mest folkerike land, og ikke minst et svært farlig og fattig land. Jeg reiste tusenvis av mil til et land hvor de prater et annet språk og lever i en helt annen kultur. Jeg flyttet inn til en fremmed familie som jeg aldri hadde møtt før, hvor bare døtrene pratet engelsk. Vertsforeldrene mine har jeg enda ikke hatt en eneste samtale med. De ukene jeg har hatt i Brasil har vært utrolig vanskelige, men det har kommet mye godt ut av denne reisen. Jeg ser nå hvor fantastisk livet mitt i Norge egentlig er, og hvor takknemmelig jeg burde være for å bo i et så fantastisk land. Jeg reiser hjem til Norge med et smil om munnen, og tenker på denne reisen som en erfaring rikere. Noen mener jeg vil angre om jeg reiser hjem, selv tror jeg ikke det. Om jeg så skulle, så er det bare å lese igjennom blogginnleggene mine, så husker jeg fort hvordan det egentlig var.

Tusen takk til familie og venner hjemme i Norge som har støttet meg så utrolig mye de siste ukene. Takk til Explorius, og Via Mundo i Brasil. Folkene som jobber på kontoret i Brasil er så utrolige hjelpsomme og fantastiske mennesker, og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Og ikke minst takk til vertsfamilien min som har åpnet sitt hjem for meg. Bianca og Bruna vil alltid være mine brasilianske søstre, og dette er ikke siste gang jeg ser dem!

Nå kommer jeg hjem.



Vanskelig

I april da jeg fylte ut søknaden til Explorius om et utvekslingsår i solfylte Brasil så jeg for meg et år der jeg ville tilbringe mesteparten av tiden på stranden under en palme med ingen som helst beskymringer. Jeg gledet meg helt sinnsykt mye til å bo i et så eksotisk og vakkert land, og kunne nesten ikke vente med å dra!

På mandag har jeg vært her i tre uker, og jeg har enda ikke vært i nærheten av en strand. Brasil er ikke slik som seg så for meg, ikke i det hele tatt. Jeg sliter så utrolig mye med å tilpasse meg. Som jeg har skrevet tidligere, vertsfamilien min er fantastisk, men måten jeg lever på nå er så utrolig uvant for meg. I Brasil har ikke ungdommer den friheten vi har i Norge, og dette er noe av mine største problemer. Siden jeg går ettermiddagsskole, så er jeg hjemme alene uten noen som kan kjøre meg på formidagen, og da blir det lite å ta seg til. På lørdager har klassekameratene mine skole (utvekslingsstudenter slipper) så da har jeg heller ingen å være med, bortsett fra de andre utvekslingsstudentene. Huset vårt har ingen form for hage, balkong e.l, så jeg kan heller ikke være ute i solen. Jeg skulle ønsket jeg kunne meldt meg inn i et treningssenter, jogget på stranden osv, men det er ikke trygt å gå alene til treningssenteret og en joggetur kunne jeg bare drømt om. I Norge kan jeg gå på butikken alene, kjøre scooter hvor som hest, dra ut med venner midt på natten om jeg skulle ønske det, gå en tur med hunden pluss mange andre ting, men dette er ting som jeg aldri vil kunne gjøre i Brasil. Jeg begynner å innse hvor mye jeg elsker livet mitt i Norge og ønsker virkelig å dra hjem. Det er fortsatt en mnd til skolen i Norge starter, så jeg trenger ikke å bestemme meg for noe nå. Jeg skal fortsatt være i Brasil noen uker til, prøve å tilpasse meg. Det er utrolig trist om det skulle ende opp med at jeg drar hjem, men det vil være det rette for meg. Jeg kan ikke bo i et land hvor jeg ikke trives, bare for å vise at jeg "klarte" det. Utveksling passer kanskje ikke for alle, ikke vet jeg. Så langt har opplevelsen vært utrolig kjip, og jeg ønsker ikke å gå med denne følelsen i lengre tid.

Jeg pratet med flere av studentene tidligere idag, og det viser seg at jeg er ikke alene med disse tankene. Mange er skuffet, og rett og slett nesten i sjokk over hvordan ting egentlig er her nede. Selv kommer jeg fra lille Levanger, og bor nå i en by som er nesten større enn Oslo! Jeg trodde det skulle bli kult å bo i en så stor by, men denne byen er så ødelagt, fattig og fylt med folk som prater null engelsk..

Dette innlegget ble veldig negativt og sutrete, men jeg er bare nødt til å være ærlig. Hadde jeg skrevet at jeg har det morsomt og koser meg, ville det vært en løgn. Jeg har et par uker foran meg nå hvor jeg vil prøve så hardt jeg kan, så får jeg se hvordan det blir :-)

 



Søndag 20.juli

Brasiliansk tid 18:00

Igår var en veldig bra kveld, jeg koste meg masse og ble kjent med litt nye folk! Hadde ikke med meg kamera på festen, så har ikke noen bilder å dele med dere, desverre.

Idag dro jeg og v.søstrene til Brunas venninne Lissandra, som har basseng! Det var fint å endelig kunne få solt seg litt, og ikke minst bade. Nå har vi kommet hjem igjen, så sitter bare på rommet mitt og slapper av.

Imorgen har jeg vært enda en uke her i Brasil, altså to uker. Denne uka har nesten gått enda raskere enn den første, tiden går fort! Men samtidig så føler jeg at jeg har vært her nede en hel evighet, og jeg lengter virkelig hjem. Jeg er veldig usikker hva jeg skal gjøre. Jeg har det fint her, vertsfamilien min er fantastisk men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro. Av og til føler jeg at eneste grunnen til at jeg ikke drar hjem er fordi jeg ikke orker å svare på hundrevis av spørsmål om hvorfor jeg dro hjem. Jeg vil heller ikke skuffe dere hjemme. Utvekslingsåret koster masse penger, det ville vært dumt å dratt hjem og måtte se pengene bare forsvinne. Jeg håper jo virkelig jeg snart vil trives bedre, slik at jeg slipper å måtte gå med denne hjemlengselen. August, september, oktober og november, fire måneder så er jeg hjemme igjen. Det er egentlig veldig kort tid, og jeg vet at alt vil være som før når jeg kommer hjem. Jeg har lyst til å klare dette, og håper virkelig at jeg kan.



Lørdag

Brasiliansk tid 13:57

Hei igjen.

Det er lørdag og endelig helg! Første uke med portugisisk kurs er unnagjort og det er bare 2 igjen. Skrev tidligere at jeg skulle starte på skolen nå på mandag, men fikk enda en uke fri pga kurset mitt, så det blir digg. Starter derfor ikke før mandag, neste uke. De siste dagene har jeg ikke gjort så mye annet enn å være hjemme og på Via Mundo for kurset mitt i 3 timer hver ettermiddag. Det er ikke såå veldig mye å gjøre her nede, jeg kjenner jo nesten ingen andre enn v.søstrene og resten av utvekslingsstudentene. Desverre har mange av de andre studentene veldig strenge vertsforeldre, å får ikke lov til å finne på så mye.. Heldigvis er det ikke slik hos min familie da. Ikveld skal jeg og Bianca på fest hos en av venninene hennes, så forhåpentligvis blir jeg kjent med litt flere folk. Blir sikkert gøy :-)

Legger ved noen bilder av rommet mitt.

Eget bad, wiii



Utsikten fra viduet mitt.

Sånn ellers går det ganske bra med meg, litt hjemlengsel nå og da, men ellers er alt tipptopp. Er fortsatt bestemt på at jeg skal være her et semester, og er veldig motivert på å klare det. Skal foresten mest sannsynelig en uke til Rio med familien på slutten av november, så det blir en av de siste ukene her nede. Tror det blir en super avslutting på mitt opphold.



1 uke

Hei!

Idag er det en uke siden jeg dro til Brasil, og sa hade til alle sammen hjemme i Norge. Denne uken har vært så morsom, den har gått så utrolig fort, men samtidig har den vært veldig vanskelig. De aller første dagene mine i Brasil, og selve reisen er ikke noe å skryte av. Jeg var lei meg, følte meg alene i dette store ukjente landet og ville aller mest dra hjem med en gang. Si hade til familie og venner, for å reise bort et helt år er virkelig ikke lett, og mye vanskeligere enn hva jeg hadde trodd. Hjemlengsel er noe dritt. Brasil er så utrolig ulikt fra hva jeg er vant til hjemme. Det er slitsomt å ikke gjøre seg forstått når nesten ingen prater engelsk, det er slitsomt å bli stirret på uansett hvor du går fordi du er hvit, og det er så mange andre ting som er så utrolig rart. Folk ler av meg når jeg bruker bilbelte, det er ikke vanlig å ta av seg skoene hjemme, og det er veldig rart å ha en hushjelp som gjør alt for deg, men også veldig digg haha. Sett bort ifra alt dette, så har jeg det veldig bra her nede. Familien min er kjempesnill, og huset er fint, mye mindre enn hva jeg er vant til, men fint.

Tanken på at jeg skal bo her ett år er fortsatt ganske ekkel, selv om jeg har det fint her nede er jeg veldig usikker på om jeg vil bo her i hele 12 mnd. Det er så utrolig lang tid, og helt ærlig tror jeg ikke at jeg vil klare det. Jeg tar det litt dag for dag, men jeg er mest motivert på å være her et semester akkurat nå, altså 6 mnd. Ting kan såklart forandre seg, men jeg tror 6 mnd er noe jeg vil klare samtidig som jeg kan reise hjem uten å være skuffet over meg selv. Hadde jeg dratt hjem nå ville jeg angret så sinnsykt mye, men blir jeg i et semester kan jeg dra hjem med mange minner og opplevelser for livet. Hjemlengselen er ikke så ille nå, jeg vil ikke dra hjem, men jeg savner såklart alle sammen veldig mye ♥

Idag starter portugisisk kurset mitt, som vil være hver dag i 3 uker fremover. Deretter vil det være 1 gang i uken frem til desember. Neste mandag starter jeg på skolen. Skolen jeg skal gå på heter Escola Crescimento som også min vertssøster Bianca går på. Desverre er det ettermiddagsskole, som betyr at jeg vil være på skolen fra 13.15 til 19.00.. Kan iallfall sove lenge da.

Det tar foresten utrolig lang tid å laste opp bilder på bloggen, men oppdaterer med bilder på facebook. Nå må jeg stikke, snakkes snart!



De første dagene i Brasil

Heisann!

Når har jeg vært her i Brasil siden tirsdag formidag sammen med resten av studentene. De første dagene har vi bodd på hotell sammen og vært på diverse utflukter. På bare fire dager har jeg allerede rukket å bli kjent med så mange nye mennesker og sett utrolig mye av Brasil! Første dagen var vi for det meste på hotellet der vi fikk høre en del informasjon fra organisasjonen Via mundo her i Brasil. Vi lå på det hotellet i to dager før vi reiste med buss i fire timer til en annen by. Der dro vi ut til fantastiske sanddyner og badet i laguner. Vi var også på båttur der vi fikk sett litt av jungelen i Brasil, der var det blant annet mange apekatter. Igår ble jeg hentet av vertsfamilien på kontoret til Via mundo i rundt 9 tiden, når vi kom hjem var jeg veldig trøtt så gikk rett til sengs etter en lang dusj. Nå er klokken 09.00 her, så skal dra meg ut av sengen og komme meg ut i solen, snakkes snart!

Foresten, veldig mange som har sendt med meldinger og snaps men har ikke hatt særlig internett tilgang før nå, har derfor ikke hatt mulighet til å svare alle.

 

 



3 dager til avreise

Tiden går fort! Nå har jeg bare 3 hele dager igjen i Norge før jeg endelig drar på mandag. I den siste tiden har jeg lenge ventet på vertsfamilie, og det fikk jeg endelig i dag. Kontaktpersonen min i Explorius, Anna, ringte tidlig på formidagen å kunne endelig bekrefte at jeg hadde fått familie. Ikke lenge etterpå fikk jeg mail fra en søt jente som heter Bianca som er min vertssøster. Familien består av fire stykker, vertsmor, vertsfar og to vertssøstre på 17 og 20 år. Jeg har allerede pratet mye med Bianca og Bruna som er vertssøstrene mine, og begge virker som hyggelige og søte jenter! På mandag drar jeg fra mine kjente og kjære 14.15 fra Værnes og setter kursen mot Gardemoen for å møte 6 andre studenter fra Norge som reiser sammen med meg. Deretter har vi 3 mellomlandiger før vi endelig lander i Sao Luis tirsdag formidag (lokal tid). De tre første dagene skal jeg bo med de andre studentene på en "Soft landing camp" før vertsfamilien henter meg på fredag. Gleder meg veldig mye nå! I helgen skal jeg si hade til familie , pakke (noe som er veldig vanskelig for et helt år.. ) og tilbringe tid med de aller nærmeste ♥ Neste blogginnlegg vil bli skrevet fra Brasil, snakkes snart! 

 

 



Utveksling

Heisann!

Mitt navn er Marie og jeg er en 16 år gammel jente som kommer fra Levanger. I juli 2014 reiser jeg ned til Saõ Luis, Brasil, og der skal jeg bo et helt år! Jeg reiser med organisasjonen Explorious og Via Mundo. Bloggen vil være for å holde venner og familie hjemme oppdatert men også en blogg jeg skal kunne se tilbake på. Nå til uken er søknaden klar til å sendes til Brasil, så satser på de fort finner en vertsfamile til meg. 

Bilde av Saõ Luis




Les mer i arkivet » Juli 2014 » April 2014

Hei! Jeg heter Marie og er en 16 år gammel jente fra Levanger som er på utveksling i Brasil, Sao Luis skoleåret 14/15. For kontakt: marieaabakken@hotmail.com

Kategorier


Arkiv



Annonser








hits